Nye retningslinjer for mat i barnehagen

Her finner du en oppsummering av de nye retningslinjene:

  • 1 hovedmåltid og tilrettelegge for mulighet til frokost (medbrakt eller servert) og ettermiddagsmåltid.
  • Maks 3 timer mellom måltidene. Småbarnsavdelinger kan ha behov for flere måltid

Hvorfor?

Mye av barnets våkentid tilbringes i barnehagen og opp til 60 % av matinntaket skjer i barnehagen. For å sørge for tilstrekkelig inntak av næringsstoffer og energi til vekst og utvikling, er det viktig at barnet får påfyll av mat jevnlig. Små mager spiser mindre porsjoner, samtidig som kroppen har et stort behov for næringsstoffer, flere måltider øker sjansen for å imøtekomme behovet.

  • Inkluderer ikke tid til vask og tilberedning, kun til selve måltidet

Hvorfor?

Nok tid til å spise, kjenne på metthetssignaler og oppleve matglede er viktig for å bidra til å utvikle sunne helsevaner i en positiv kontekst. Måltidet er en viktig sosial arena og er også en plattform for pedagogiske aktiviteter.

  • Mer grove kornprodukter, rikelig med frukt og grønt, mer fisk. Velge myk margarin og matoljer fremfor smør. Velge magre kjøtt og meieriprodukter samt redusere andel tilsatt sukker og salt. Nøkkelhullet er en god veiviser
  • Fullverdige varme og kalde måltider; karbohydrater, proteiner og frukt/grønt til alle måltider
  • Varme måltider:av totalt 5 måltider anbefales det 2 med sjømat og 1-2 vegetar. Til måltider med kjøtt; bruk magre varianter. Nøkkelhullet gir god veiledning til å velge de mer fornuftige matvarene til måltidet
  • Brødmåltider: grovt brød (3 – 4 skravert ruter på brødskala), grønt og mager melk/vann å drikke. Av pålegg anbefales det nøkkelhullsmerkede av følgende typer; fiskepålegg, magre ostepålegg, brunost med tilsatt jern, vegetarpostei, leverpostei, magre kjøttprodukter, egg og innimellom prim, peanøttsmør, majonessalater og syltetøy med lav andel tilsatt sukker.

Hvorfor? 

Barna tilbringer mye tid i barnehagen og nesten alle barn går i barnehagen. Ved å fremme gode helsevaner tidlig øker sjansene for at disse vedvarer til voksen alder og at helsen påvirkes positivt, samtidig som det bidrar til at barnets behov for næringsstoffer i større grad imøtekommes. Gode måltider i barnehagen kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Et kosthold i tråd med retningslinjene bidrar også til å redusere inntaket av tilsatt sukker, salt, mettet fett og øke graden av bærekraft.

  • Målsette at barna får i seg 3 av 5 om dagen i løpet av dagen i barnehagen
  • 50/50 fordeling av frukt og grønnsaker. Juice kan maks telle som 1 av 5 og bør begrenses

Hvorfor? 

Frukt og grønnsaker inneholder en rekke vitaminer og mineraler, samt kostfiber som er viktig for kroppen. Nordmenn spiser generelt for lite av disse matvarene og økt inntak fra ung alder kan bidra til at inntaket opprettholdes inn i ungdoms- og voksenårene. En porsjon frukt/grønt for barnehagebarn tilsvarer en håndfull.

  • Ekstra lett melk med tilsatt vitamin D er et god valg for de aller fleste
  • Plantedrikker som alternativ til melk bør inneholde kalsium og vitamin B12. Risdrikk anbefales ikke.
  • Vann er som regel den beste tørstedrikken mellom måltidene

Hvorfor?

Melk er en god kilde til både protein, kalsium, enkelte B vitaminer og jod. Melkefettet består av en god andel mettet fett som vi ikke skal ha for mye av, derfor anbefales de magre variantene. Vitamin D inntaket kan være utfordrende for mange og melk med tilsatt vitamin D kan virke gunstig inn på det totale inntaket. Jevnlig inntak av vann bidrar til å forebygge dehydrering i små aktive kropper.

  • Finn alternativer til søte matvarer til feiringer og markeringer
  • Vurder det totale inntaket av tilsatt sukker

Hvorfor?

Tilsatt sukker i for store porsjoner kan fortrenge andre næringsstoffer fra kosten. Å inkludere ikke-søtede matvarer som elementer til feiringsstunder bidrar til at barna får positive assosiasjoner til å innarbeide gode holdninger og matvaner. På spesielle dager kan det være passende å servere retter som er kulturelt tilknyttet dagen, dette trenger ikke alltid å unngås, men må vurderes mot det totale inntaket av sukkerholdig mat.

  • Tilpasse oppsett av stoler og bord i passende grupper
  • Deltagelse av en voksenperson sammen med barna i måltidet. Medspise om mulig.

Hvorfor?

Det sosiale aspektet rundt måltidet er belyst i både rammeplan og aktuelle forskrifter som omhandler barnehagens krav til å ivareta miljørettet helsevern og bygge opp rundt måltidets sosiale funksjoner. Med en bevisst voksenperson rundt bordet kan det øke grad av pedagogiske-, trivselsmessige- og sosiale aspekter. Samtidig vil det gjøre det enklere å tilrettelegge for barn med særskilte behov rundt måltidet.

  • Pedagogiske mål for måltidet bør planlegges og forankres i årsplanen.
  • Måltidet åpner for læringsmuligheter på mange områder

Hvorfor?

Rammeplanen legger klare føringer om at barna skal utvikle sunne helsevaner og forståelse for matens betydning for god helse. Barna skal bli kjent med tilberedning av mat, opprinnelse og oppleve både fellesskap og mestring gjennom måltidet. Måltidet har en helhetlig funksjon for å utvikle sosial kompetanse, forståelse for kulturer og skape gode holdninger til mat og drikke.

  • Gode rutiner for håndvask hindrer smitteoverføring og forebygger infeksjoner
  • Håndvask før og etter måltider, samt toalettbesøk. Bruk såpe og vann, tørk med engangs papirhåndklær.

Hvorfor?

God håndhygiene og generelt overholdelse av generelle retningslinjer for hygiene og smittevernsforebygging kan bidra til å redusere forekomsten av sykdom hos barnehagebarn.

  • Ivareta at servering, tilberedning og oppbevaring av matvarer gjennomføres på en så mattrygg måte som mulig
  • Det skal merkes for de 14 merkepliktige allergenene. Gjelder mat med og uten emballasje

Hvorfor?

God mathygiene, trygg mat og god merking av matvarer som kan utløse allergiske reaksjoner er viktig for å forebygge uheldige konsekvenser som følge av bespisning. Alle som lager eller tilbyr mat til andre skal følge regelverket for tilberedning og servering av mat.

  • Barn med økt behov for assistanse under måltidet skal få tilrettelegging under måltidet (matintoleranser, matallergi, sykdom, spisevansker, nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov)
  • Foresatte skal opplyse om eventuelle faktorer som påvirker barnets matinntak. Dersom faktoren(e) tilsier at hele avdelinger blir påvirket kreves det legeattest eller begrunnelse fra klinisk ernæringsfysiolog

Hvorfor?

I henhold til aktuelle lover og forskrifter skal barnehagene sørge for individuelt tilpasset tilbud uavhengig av barnets funksjonsnivå. Alle barn skal ha muligheten til å oppleve måltidsglede, deltagelse i fellesskapet og samtalene. Barn som av en grunn har utfordringer knyttet til måltidet og/eller matinntak skal få hjelp slik at både det næringsmessige behovet dekkes, samtidig som sosiale og pedagogiske aspekter rundt måltidet ivaretas.

  • God planlegging av innkjøp, tilberedning og bruk av rester er positiv miljøvennlig praksis
  • Et sunt kosthold som baserer seg på helsedirektoratets retningslinjer er også et miljøvennlig kosthold.

Hvorfor?

Bærekraftig utvikling og ivaretagelse av klodens ressurser er nedfelt i både barnehageloven og rammeplanen. Opplæring i miljøvennlig praksis og matvaner, samt innføring av et mer plantebasert kosthold fra tidlig alder er viktige tiltak for at barna får respekt og forståelse for mat og miljø, samt hvordan deres valg kan påvirke kloden. God utnyttelse av maten og økt fokus på sesongens mat bidrar til å redusere klimagassutslipp fra produksjon og transport.

For fullstendige retninglinjer fra Helsedirektoratet, se her